Marie i Senegal

Dvalemodus

2010-03-25T17:10:00.003+01:00

Jeg er hjemme. Det er snart påske. og bloggen går herved i dvalemodus. (forøvrig som min søsters blogg....) Så takk for meg. dette er egentlig litt rart å skrive, for jeg blir trist av å tenke på at afrika er "over". det har vært så fint, så sterkt, så spennende, så lærerikt...så ubeskrivelig egentlig. Og nå er jeg i oslo. Afrika er med en gang så fjernt. dette kunne jeg skrevet mye mer om, og det hadde sikkert vært god selvterapi, men saken er nå den, at bloggen takker for seg. og bare så det er sagt - jeg har blitt skikkelig glad hver gang jeg har sett at noen har skrevet en kommentar. de små gleder, de har jeg lært mye om disse månedene. takk!

over og ut, takk for meg, stort smil (som egentlig er litt trist) fra marie <3

siste dag på dagsenteret. fintrist.
Da gråt jeg mye, selv til å være meg.
(og noen av guttene gråt. det hadde jeg aldri sett før. )

Home sweet home. nesten.

2010-03-15T08:28:00.003+01:00

Jeg er i Norge. Det er snø, det er kaldt, og det er utrolig koselig! Jeg nyter mye rart; brød, stillhet, holmenkollen-søndags-tv, vann i kranen, papir som kan kastes i do, fravær av strømbrudd, varmt vann i dusjen 24-7, og mye annet setter man veldig stor pris på etter fire og en halv måned i Afrika.

Selv om jeg er i Norge, er jeg ikke helt hjemme enda. Nå skal først alle være en uke på skolen og vi har debriefing og sånt. sikkert lurt. Det er faktisk ikke barebare å komme heimatt. For egen del opplever jeg ingen stor krise. Derimot, synes jeg bare alt er veldig flott eller morsomt. Flott å spise morfars syltetøy, flott å sove med dyne, gøy at folk alltid skjønner hva jeg sier...og så videre!

Fredag er dagen der jeg atter inntar Rosendalsveien igjen. Det skal óg bli fint:) Da tror jeg at jeg må spille litt piano. det har jeg faktisk ikke gjort siden jeg dro. også skal jeg sette meg i stua, kanskje tenne i peisen og høre på litt skruk. eller jamie cullum. eller kanskje michael jackson? (kommer ida på besøk, blir det nok sistnevnte..hehe..) Det skal bli kos å komme hjem. For dere som ikke har blitt helt oppdatert, er jeg også student ved uio denne våren. heisann. kom inn på psykologi mens jeg var i afrika gitt. så skal ha en eller to eksamener til våren. ohlala. derfor blir jeg hjemme helt til påskeferien. Undertonen i dette avsnittet, er at det er åpent for besøk:) Jeg har savnet så mange, og du som leser dette er sikkert en av de jeg har savnet. med mindre du heter kristine abelson. for deg har jeg bodd med i 140 dager nå.

Sånn. Det er mandag. det er morgen. "ho sigrid" ligger å snorker i andre enden av rommet, mens jeg skriver blogginnlegg. (Ja, Mia - jeg skal oppdatere bloggen noen ganger:)..) Jeg bor på dobbeltrom nå. med sigrid fra tromsø. herlig jente. lakket neglene mine i går vettu. ikke dumt, ikke dumt.

Sees på fredag? eller neste uke? eller i påsken? håper det!

Fredag 12. Siste dag på dagsenteret. (snufs.)

onsdag forrige uke. sjekk bakgrunnen

Over og ut

2010-03-11T23:09:00.004+01:00

Dette har skjedd siden sist...

Vi har vært på safari og sett blant annet dette:

Sjiraffer! hurra!

Vi har vært på stranden og blitt solbrente. og litt brune kanskje?

Det er ikke gøy å pakke...

Vi har vært i kirken på "kor-og-danse-øvelse". Følte meg ikke helt i mitt rette element når afrikanerne tar av på dansegulvet.... også må det sies at å si hadet til ungdommene ikke var særlig lett. folk sier så mye fint, og jeg blir så rørt, og det blir fort så mange tårer!

Vi har vært på dagsenteret denne uken, som alle andre uker. fortsatt meget bra:)

Vi har pakket koffertene våre! hva veide kristines? 30 kg. Hva er maksvekt? 23 kg. jadda...

Avslutter med noe Julie sa til meg: man har vært forberet så lenge, men så synes man at det kommer alt for brått på uansett...

Riktig, riktig. Du slette tid så fort disse månedene har gått! Det er så mye og så mange jeg vil savne! jeg har hatt det så fint! Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal skrive. tror jeg må si god natt. i morgen sitter jeg på flyet på denne tiden. livet altså. crazy. jeg er så glad. jeg er så trist. jeg er så takknemlig. og jeg gleder meg utrolig mye til å se venner og familie igjen <3

Innblikk

2010-03-07T20:34:00.010+01:00

Nå har jeg problemer med å vite hva jeg skal skrive. Det er så mye man kan si og så mange ting jeg kan skrive om. Siste uke er i gang. Det er mandag og om fem dager (fredag, for dere som ikke er så gode i hoderegning) retter vi kursen mot flyplassen. du store tid. eller du LILLE tid. Tiden altså. Den har fløyet av gårde. Tiden flyr i godt lag, har jeg sagt ca 1000 ganger før. Hvem og hva består laget av? Krich, det vet jo alle. og Marius. men hvem andre? Nå skal dåkker få sjå...

tidlig november: Reidun - vår norske mentor
hennes datter - Natalia
og Kristine :)

Hvorfor har jeg blitt så glad i Reidun?
Det er deilig å prate norsk i et land der alt annet foregår på fransk eller wolof. En sunnmøring er kjekk å ha! Reidun er en person som liker å "ha noe å knaske på", så på besøk hos henne, blir det servert både pringles, frukt, middag og dessert. er man i byen med henne, så "må" man innom en café og kjøpe en kaffe og kake.

Jerome (senegaleser) og Vildene (brasilianer)
Våre vertsforeldre

Hvorfor har jeg blitt så glad i Vildene og Jerome?
Kanskje fordi de selv sier at de har fått to nye døtre. De passer godt på oss og er rett og slett to veldig snille og omtenksomme mennesker.

Våre "brødre" Enock og Maxime.

Hvorfor har jeg blitt glad i disse to?
Enock..hmm..hva kan man si? Et barn som plutselig er glad og plutselig er sur. Han skaper i hvertfall litt liv i leiren. Maxime er bare hjemme i helgene, så det er alltid gøy når han kommer hjem. Å være 3 kan være litt kjedelig, så å få en fjerdemann inn i huset er en bra ting!
(også er han veldig morsom...eller smågal...)

Venner: Marius, Mamadou, Kristine, Marie, Aliou og Hoctav
(venneeeer, selvom vi er forskjelligeeee. for dere som har sett linn skåber..).

Hvorfor har jeg blitt glad i Aliou, Mamadou og Hoctav?
"Marie. ta et bilde av meg og vis til veninnene dine.
kanskje de vil gifte seg med meg?". haha. det er kanskje ikke derfor jeg er så glad i de. men jeg ER glad i de...

Hvem er de to "nye" nordmennene?
Det er Gimme og Karina; to misjonærer fra nordmisjon,
som skal lære seg fransk i Dakar før de setter kursen mot Mali!

Hvorfor er jeg glad i Gimme og Karina?
Fordi de alltid er glade. og alltid har energi. og alltid er så hyggelige å være sammen med!

Marie, Marius, Karina, Levi, Jerome, Enock, Vildene og Maxime

Gnima og Kristine! :)

Hvorfor er jeg glad i Nima?
Fordi hun sier "mariiiiiii!" ca tusen ganger hver dag?
Fordi hun lager mye god mat?
Fordi hun har tidenes mellomrom mellom tenna?
Fordi hun har en baby i magen?
Fordi hun er en skikkelig afrikaner?
hmm. mest fordi det ikke går ann å ikke bli glad i henne... <3

Da er dere informert. sånn ser altså noen av menneskene ut!

Sånn ser det ut...

2010-03-04T16:56:00.006+01:00

...når vi spiser lunsj på dagsenteret

...når vi er på Wrestling-kamp

...når vi bade-padler i Gambia-elven

...når kristine og Marius vekket meg den 20. februar

...når jeg konsenterer meg for å spille bébé-foot.
(ps. jeg har blitt goooood!)

...når vi tar bilde av oss selv

...når kristine (og kanskje Aliou) har mat i munnen, men smiler likevel

...når vi lager berlinerbolle-og-fotballspill-kveld.
(tror aldri jeg har sett noen bli så glade for å få servert berlinerboller...)

Mer kommer senere...

Easy like a sunday morning

2010-02-28T09:21:00.005+01:00

Nå er det søndag morgen. Rolig i byen. Jeg har sovet godt. Det er på tid å blogge litt igjen!

En kort oppsummering av de siste dagene:
- tirsdag padlet vi i gummibåt i gambiaelven. veldig morsomt.
- onsdag gjorde vi ingenting...
- torsdag tro vi til en landsby for å besøke Will og Gloria, to amerikanere i 20-årene, som lever "as the africans do", og sov der. Vi sov ute, noe som var en veldig fin opplevelse. FOR en stjernehimmel!
- fredag dro vi tilbake til Dakar...og alle var enige om at det var en fin tur...

I går, lørdag, inviterte vi litt venner til kake og brus. Jeg hadde jo tross alt blitt tjue siden sist.

I dag, søndag, skal vi i kirken og så skal vi noe jeg har gledet meg til lenge:

VI SKAL TIL N'ICE CREAM!!!!!

Det er tidenes beste is-kiosk, med all verdens is-smaker. namnamnam. det ble ikke akkurat noe is på bursdagen min, så vi tar det igjen nå en uke og én dag senere!

Sånn så det ut sist vi var på N'ice cream.
Kristine gikk for milkshake. kjipt valg, spør du meg...

Ellers er det fint å være back in the city. Utrolig rart å tenke på at vi har under to uker igjen. Det er vanskelig å slå seg til ro og komme inn i rutiner igjen, synes vi. (Vi = Kristine, Marius og Marie..) Man har så mange tanker og følelser som gjør at det kan bli litt vanskelig å være 100% tilstede. men vi gjør så godt vi kan. Vi prøver å nyte tiden som er igjen, og ser frem til jobb de to siste ukene:)

Vi har ikke noen store planer fremover, men jeg merker alikevel litt stress. Det er steder man vil dra, mennesker man vil se og kanskje noen ting man ønsker å kjøpe med seg hjem?

Jaja..uansett; Nå er det søndag, en deilig dag, og jeg skal slappe av. Ha en god søndag dere og!

(eller mandag om du leser dette på mandag, eller tirsdag om du leser dette på tirsdag...dere skjønner hva jeg mener!)

Oooooops, nå holdt jeg på å glemme noe viktig:

I dag har Morfar bursdag! Gratulerer så mye med dagen :)

Vi har vært i Mali!

2010-02-23T12:49:00.002+01:00

Ikke verst, ikke verst! Mandag morgen kjørte vi 3 timer til Medina Faso. Nok en gang vet jeg ikke hvordan det skrives.. men landsbyen uttales i hvertfall "medina faso". Hadde veien sett ut slik som norske veier gjør, hadde sikkert reisetiden blitt halvert. maken til risting skal man lete lenge etter. Bra for magemusklene, kanskje? Vi var svimle lenge etter at vi hadde kommet frem...

Etter å ha spist lunsj, sett litt av landsbyen etc kjørte vi en tur for å se på noen gullgruver. folk graver nemlig etter gull her i senegal. men hva fant vi? vi fant mali. rett og slett. En elv var alt som skilte oss, så da valgte vi å ta beina fatt og gå over til Mali. Bedre enn gullgruver spør du meg!

I dag skal vi spise på en resturant her i Kedougou, og i morgen starter vi på turen tilbake til Dakar. På veien skal vi stoppe i en annen landsby og sove der (ute!) før vi reiser videre torsdag morgen.

Det er varmt nok her, 100 fahrenheit i går sa en dame vi møtte, men på grunn av den tørre luften har vi det ikke så verst. I dag tidlig padlet vi halvannen time i Gambiaelven, noe som var veldig behagelig :) Varmt vann og bittelitt vind.Tre glade, bleke, klumsete nordmenn i en gummibåt var litt av et syn for de afrikanske kvinnene som stod i elvebredden og vasket klær..hehe..

Nå kommer jeg ikke på mer å fortelle, så jeg avslutter med å si at vi har det veldig fint! to og en halv uke er ikke så lenge, så vi nyter dagene som best vi kan:)

Sånn kan en tjueårsdag også feires

2010-02-21T13:56:00.004+01:00

Et lite innblikk for de som er interesserte...

Dagen startet med Kristine og Marius som kom syngende inn på rommet mitt med lys, kort, snickers og nøtter. og en god del latterkrampe. Det var jo veldig komisk.

Deretter var det frokost bestående av Amerikanske pannekaker. Ikke verst at Reidun lager det, når man befinner seg i en landsby langt ute i jungelen. eller savannen. en blanding, tror jeg. I tillegg fikk jeg "servert" bursdagssang på både engelsk og nederlandsk. Harry, mannen til Reidun, er nemlig nederlandsk. logisk.

Så gikk turen fra Kedougou til en annen landsby ca 30 min unna, som uttales "tsjåbo". jeg vet ikke hvordan det skrives. Der besøkte vi to amerikanere - Ron og Debbie - som viste oss misjonsarbeidet der. Vi fikk óg middag, bursdagskake (en pai:p), limonade (alle amerikanere lager det!?)...og massevis av annen mat. også fikk jeg bursdagsgave - en musefelle. Akkurat det jeg ønsket meg..hehe.. På kvelden var vi med på et møte i landsbyen der vi kunne stille "the new believers" spørsmål. Interessant. De svarte på sitt stammespråk, og Ron oversatte til engelsk. Vi satt på trebenker i en ring, og alle var ganske slitne allerede før møtet startet rundt kl. åtte...og enda trøttere da vi dro hjem rundt midnatt. jaja. sånn er det i afrika, tenkte jeg. Ting går sakte. Og ting starter etter tiden. De har tross alt ikke klokke....

Dette var en ganske slurvete, upresis beskrivelse av min tjueårsdag. Men én ting skal dere vite: jeg hadde det utrolig bra. egentlig fryktet jeg at denne dagen skulle by på alt for mye savn og hjemlengsel, men det gikk helt fint. (jeg pratet forøvrig med les unsvågs på skype på formiddagen, noe som var MEGET koselig.) Jeg la meg til å sove veldig sliten, veldig glad og alt for mett. (jeg orket ikke frokost idag, for å si det sånn...)

Et minne for livet? absolutt.

For dere som ikke orket å lese alt, kan jeg oppsummere kort:
- bursdagssang fra kristine og marius
- amerikanske pannekaker
- landsbyen "tsjåbo"
- misjonærene Ron and Debbie
- alt for mye mat i magen. (jeg skal aldri mer spise "pecan-pie")
- musefelle
- latter
- god stemning
- fin dag :)

Tenk, nå er det under 3 uker igjen i dette landet. åiåiåiåi. klemmer fra marie unsvåg, 20 år! <3

Der ingen skulle tru at nokon kunne...blogge!

2010-02-19T23:37:00.004+01:00

Jeg er nå i Kedougou og har erfart følgende de siste 24 timene:

12 timers biltur blir ikke så verst med fin natur og aircondition!
Det er viktig med nok snacks: gulerøtter, pringles, vann og banener gjør turen enda kortere..
37 grader er mye. Heldigvis er det tørr luft.
Vannseng med Kristine Abelson anbefales ikke. (i natt velger jeg madrass på gulvet.)
Bading i Gambiaelven anbefales. Lunkent vann!
20årsdag skal bli rart. kanskje litt fint? kanskje litt trist? vi får nå se!
Afrika-klær er deilig. Det er som å ta på seg et laken. (bilder kommer senere!)

Kort oppsummert har vi det veldig fint. Rart å tenke på at det er under 3 uker igjen i dette landet! Jeg er veldig glad for at vi fikk tatt denne turen, for her er det skikkelig "afrika-afrika". Landsby, marked, afrikaklær, sol, sand, leirhytter, aper. skulle gjerne fortalt mer, men nå må jeg sove. OG - jeg har planer om å være lite på nettet. lykke til.

Nattaklem fra marie - som om 15 minutter er 20 år. ikke verst!

Neste stopp: Kedougou!

2010-02-16T17:53:00.005+01:00

I følge planen skulle vi til Kedougou den andre uken i januar. Som så mye annet ble det utsatt.
og utsatt.
og utsatt.
og utsatt.

MEN: TORSDAG 18 februar setter vi oss i bilen! Tro det, eller ei! klokken 5 - om morgenen - blir vi (Marie, Marius og Kristine) hentet av Reidun og Harry (et norsk-nederlandsk misjonærpar som bor i Dakar, for dere som ikke har fått med seg det....) og vi legger ut på den 12 timer lange kjøreturen til Kedgougou. Heldigvis har bilen aircondition.

Hvor er Kedegou? her:

Hvor skal vi sove? En natt ute, resten av nettene på et gjestehus i landsbyen
Hva skal vi ha med? ca. ingenting. Afrikaklær og myggnetting.
Hva skal vi spise? Det vi finner...
Hva skal vi gjøre? Besøke misjonærer og besøke ulike misjonsprosjekter og misjonærer
Hva gleder jeg meg til? Bade i gambia-elven. Det blir noe annet enn svalerødkilen...
Hva gruer jeg meg til? Varmen. Det er visst meldt 37 grader +

Og noe annet jeg gru-gleder meg til......

Har ikke jeg bursdag på lørdag? jo, det har jeg. Guri malla. Blikke akkurat noe kake den dagen, nei. Kanskje får jeg ikke motatt en bursdags-melding en gang.. jaja. Dere får sende meg noen varme (eller kanskje kalde..hehe) tanker den dagen. Det blir nok en annerledes bursdag for min del. Minneverdig, forhåpentligvis.

Så vet dere det :)

20 Februar 2008. fin dag, det! (og fine jenter!!!)

4 + 1 - 2 = 3

2010-02-12T15:13:00.004+01:00

I morgen kommer selveste Johannes Redse til Dakar. Rektor'n på GUS. Så flott, tenker du kanskje? Joda. Hyggelig å få besøk av han, men grunnen til at han kommer er ikke like flott. Levi skal heimatt. Jeg vet ikke hvor mye det er vits i å skrive om det på bloggen, men saken er den at han er syk og det er best for han å reise tilbake til Norge. Trist. Marius flytter derfor inn i vår leilighet og bor med oss den siste måneden. (Hvorvidt han vil le eller gråte av vår humor og vårt humør er enda usikkert, men det skal bli bra.) Johannes kommer hit lørdag og "tar med seg" Levi hjem på mandag.

Sånn ellers er ting som de pleier her nede. Solen skinner, vi drar på jobb, spiser fisk, kjøper litt frukt og lever gode dager. Det er idag 4 uker igjen og vi nyter tiden som best vi kan. Jeg er frisk som en fisk og glad som en laks.

Apropos gladlaks: her er noen bilder fra fisketuren vår!

Brasilianer 2, Levi, Josef, Brasilianer 1, Marie. flott gjeng.

Hvilken fisketeknikk!

Fisken skuffer. det gjør ikke abelsons humør...

Josef fikk fisk! (og resten ble litt misunnelige...)

Ironisk nok

2010-02-07T15:15:00.003+01:00

Vi har vært på fisketur.

Er det noe det er nok av i Dakar, så er det fisk. Vi spiser fisk hele tiden. Vi er lei av fisk, rett og slett. Likevel stod vi opp tidlig lørdag morgen for å dra på fisketur. Josef ("faren" til levi og marius), Levi, Marius,Kristine og meg. Og to brasilianere til, som jeg ikke husker navnet på.

Heldigvis skulle vi ikke ut med noen båt, men ut på en lang molo. Tror egentlig planen var at det skulle bygges en bro ut til en øy...men nei. det endte med en skikkelig lang molo. Og der skulle vi fiske. Skyfri himmel og varm vind. Deilig.

Et par timer senere var resultatet som følger:

- antall fiskekroker mistet: 4
- antall ganger agnet falt av: 5
- antall ganger fiskesnøret røk: 3
- antall ganger vi trengte hjelp av brasilianer nr1 : ca 10
- antall peanutter spist: ca 30.
- antall solbrente armer: 8
- antall solbrente fjes: 3. (Marie hadde tatt på solkrem....)
- antall fisk fisket: 0 .

ER DET MULIG? Fisken er overalt; på markeder, i vannet - vi SÅ mange fisk, på tallerkenen, i kjøleskapet, i drømmene (eller marerittene?), i butikkene... Men får vi én eneste fisk på kroken? Neida. Latterlig.

GIR VI OPP? laaaaaaaaangt ifra. Vi har allerede avtalt en ny fisketur kommende lørdag. (turen sørover er forøvrig utsatt. bombe:p ) Vi fatter mot og jeg avslutter dette innlegget med en FISKE-gåte, som vistnok bare 2% av befolkningen skal klare (hilsen Albert Einstein):

Det er fem hus på en linje. Hvert hus har sin egen farge, og i hvert hus bor det en person med forskjellig nasjonalitet. De fem huseierne drikker ulike ting, røyker hvert sitt sigarettmerke og har forskjellige kjæledyr.

Et av kjæledyrene er en fisk.

Og spørsmålet er kort og godt: Hvem av de fem er det som eier fisken?

Noen hint skal du selvsagt få med deg:
1. Engelskmannen bor i det røde huset.
2. Svensken holder hunder som kjæledyr.
3. Dansken drikker te.
4. Det grønne huset er til venstre for det hvite huset.
5. Eieren av det grønne huset drikker kaffe.
6. Mannen som røyker Pall Malls har fugler.
7. Eieren av det gule huset røyker Dunhills.
8. Mannen i det midterste huset drikker melk.
9. Mannen som røyker Blends bor ved siden av han som har katter.
10. Nordmannen bor i det første huset.
11. Mannen som har hester bor ved siden av han som røyker Dunhills.
12. Eieren som røyker Bluemasters drikker øl.
13. Tyskeren røyker Prince.
14. Nordmannen bor ved siden av det blå huset.
15. Mannen som røyker Blends har en nabo som drikker vann.

Det var siste nytt fra marie i senegal. forhåpentligvis får jeg en fisk neste gang.

<3

Nå er det stille i fjøset

2010-02-02T23:29:00.004+01:00

rolige tider. "alle" har dratt til Touba på pilgrimsreise, så Dakar er denne uken en (litt) rolig by. litt færre biler og litt færre mennesker. Deilig. Dagsenteret (som jeg skal fortelle mer om ved en senere anledning) er derfor litt ute av drift, siden de fleste guttene har tatt beina fatt og lagt i vei til touba. Planleggingsdager liksom. Skulle gjerne fortalt mer om den reisen, men jeg har helt ærlig ikke skjønt greia. touba er et hellig sted (en moské?) og ligger noen timer fra dakar. Ut på tur, aldri sur? takk, vi blir her.

Vi dro på en annen tur - til Gorée Island

Dette var et under middels spennende avsnitt merker jeg. huff. Har det skjedd noe annet siden sist?

- Vi har laget mye god fiske-erstatning, ofte bestående av melon, appelsin, banan og annen frukt.
- Vi har vært på Gorée Island. Se kristinepaatur.wordpress.com for mer om den turen :)
- Vi har fortsatt IKKE blitt syke. (dårlig norsk). HURRA!
- Vi har fått et nytt dusjhode. veldig deilig å endelig å sjampoen ut av håret...
- Kristine fant igår tannbørsten full av insekter. og de var visst i tannglasset også. namnam.
- To norske misjonærer har ankommet Dakar. Velkommen Karina og Gimme!
- Vi har søkt om visum. det gikk visst ut 29 januar. Oppholder vi oss ulovlig i landet, sier du?
- Kristine har fått tre myggstikk på kinnet...mens hun sov!..kommer malariaen daaaa?

Fruktsalat. mmmm.

Gorée Island

Enda mer av Gorée Island...

Du slette tid, så spennende a gitt. eller kanskje ikke. Nå har jeg en idé: skriv en kommentar om hva neste blogginnlegg skal handle om...så blir det muligens hakket mer interessant.

over og ut. <3

Glemte å si at vi (vi betyr oftest mary and krich) har det som rosinen i pølsa. om ikke bittelitt bedre. og så er det søren meg under 6 uker til bena atter er på norsk jord. milde himmel, tiden flyr.

I godt lag

2010-01-25T21:30:00.007+01:00

Tiden flyr i godt lag. Godt sagt. Var det ikke nettopp nyttår? Min kalender, som forøvrig er dekket av bilder med månedens bursdagsbarn (bl.a Matias og Helene Pederstad 27 januar), viser at det idag er den 26 januar. Tiden flyr av gårde. eller kommer flyvende. se det som du vil. tiden kommer og tiden går. Den går fort. fast. vite. rapido. I vårt hjem der det snakkes norsk, fransk, engelsk, wolof og portugisisk er det lett å bli forvirret.

Over til overskriften. og ordtaket. "Tiden flyr i godt lag." Jeg er i godt lag. Jeg er på tidenes lag. Resten av dette så langt uinteressante blogginnlegget skal nå handle om én eneste person, og det er personen som gjør at jeg er i så godt lag. og på et godt lag. Kristine Gornitzka Abelson. Det er ikke sjeldent at jeg må takke Gud (en av mine andre lagkamerater), for denne fantastiske jenta.

Nå har vi vært i afrika ca 3 måneder, og på forhånd trodde jeg at det skulle føles som en evighet. men, nei. som jeg allerede har brukt lang tid på å forklare, har tiden gått urovekkende fort. og vi har hatt det så bra. vi har ledd og ledd. faktisk så mye at vi har begynt å lage lister over alt det morsomme som har skjedd. Kristine er jenta som ser det positive i ting. Hun får frem latter når jeg egentlig vil gråte. Kristine er til tider et reisende stand-up-show. eller teater. eller galehus om du vil. hun er unik. hun er seg selv.

"Årets spiller - Kristine Abelson." Helt klart. Det er noe alle vet, at denne jenta burde sluttet på nordstrand og startet å spille fotball i kåffa. den gang ei. Jeg fikk henne aldri til å trene i kfum-hallen....men hun ble med til senegal. Det var nok hakket viktigere for meg. Jeg har jo overlevd som eneste nordstrand-jente i kfum. Hadde jeg overlevd her alene derimot? det velger jeg å ikke tenke på. Takk og lov for at jeg har kristine her. Hvem skulle jeg ellers tatt stein-saks-papir om å gå i dusjen først med? hvem skulle vekket meg midt på natten av høylytt snakking i søvne? hvem skulle jeg skyldt på når husnøkkelen er borte? hvem skulle jeg annklaget for å ALDRI gidde å slå av lyset om kvelden?

nei. nå skal jeg være seriøs og helt ærlig: jeg hadde ikke klart meg uten.

Før jeg dro, fikk jeg en konvolutt der det stod "når du får nok av krich". Den er uåpnet.

Kristine Abelson - The one and only

Matprat

2010-01-16T12:42:00.006+01:00

Morfar er av og til inne på matprat.no. Det er ganske fantastisk på flere måter. For det første er han 85 år og forstår seg på både matprat, youtube, hotmail og mere til...DET er imponerende! For det andre, så er det jo bra fordi beboerne i Rosendalsveien 16c får mat levert på døren. Pannekaker, fiskeboller, morellsuppe, karamellpudding og mye mer. Godt. Dette innlegget kunne handlet om morfars matlaging og om hvor mye jeg savner den. Men, nei. Nå skal dere få høre om maten i Senegal. Hva spiser marie og kristine? Får de i seg nok mat? Hva med vitaminer? Og hva med kalsium? Ble det julemat i år egentlig? Akk ja, dere han nok slitt med søvnmangel grunnet mange spørsmål, men her skal dere endelig få svar...

Det første som må sies er at vi har en hushjelp. Her er en kort oppsummering av henne:

Navn: Nima
Sivil status: Gift med en ung, kjekk, muslimsk senegaleser. (vi har allerede vært på besøk!)
Alder: i tredveårene et eller annet sted. (jeg trodde hun var rundt 20, den peneste damen vi har sett så langt. Vakker!)
Jobberfaring: Har jobbet som hushjelp her hos familien N’Decky i 15 år
Sterke sider: lage mat, vaske klær, henge opp klær, brette klær, dekke på/av bordet, snakke fransk med marie og kristine, vaske/koste leiligheten, vaske opp etter måltider, gå på butikken og ellers ganske mye forskjellig.

Sånn. Da vet dere litt mer om Nima. Mindre nimaprat, mer matprat.

Hver morgen spiser vi frokost. ”Dagens viktigste måltid?” Ikke for vår del. Frokosten bestod lenge av baguette m/sjokoladepålegg, helt til vi i slutten av november bestemte oss for å gå til innkjøp av noe oste- og kjøttpålegg. Kiri og La Vache Qui Ri for eksempelJ (hva det er kan dere finne ut på egenhånd. Evt be morfar google det for dere..) Får vi nok kalsium? Jeg tror kanskje ikke det. Her er det nemlig ikke melk, men melkepulver og vann. Helt ok. Spesielt godt hvis man tar i sjokoladepulver!

Etter jobb, rundt to-tre tiden spiser vi middag. Da har Nima stått på kjøkkenet et par timer, og vi får varm mat. Ris, bønner, spaghetti, fisk – hel, halv, eller i fiskebolle-format. Jeg har en teori om at hun kjører alle restene i foodprosessoren og av den massen lager fiskeboller. Men de er gode altså. For all del. Av og til får vi også kjøtt. Nam.

Sånn ser det ut når vi spiser med hendene, på gulvet i stuen!

Så går dagen videre, og vi spiser litt bananer, melon etc..og rundt 8-9 tiden er det atter mer mat å få. Kveldsmat. En blanding av frokost og middag. Jerome velger å spise middagsretten igjen, vi velger ofte å spise brød. Eller ”brød” må jeg nesten skrive. Lyse baguetter er langt i fra norsk kneipbrød. Er det mat i de baguettene i det hele tatt?

I tillegg...
...har fått meg en ny yndlingsis. Den finnes i vanilje og jordbær. En is koster 100 cfa. Det tilsvarer litt mer enn 1 kr. Hurra.
...har vi funnet en resturant som har alt fra hamburger til pannekaker. Og man blir ikke syk av maten. Ikke verst.
...begynner vi å bli ganske gode til å spise med hendene
...har jeg lært meg å like banan:)

Senegalesisk mat; ris, kjøtt(!!!!!), egg, paprika, oliven ++

Kristine spiser Scwarma - libanesisk fastfood er det mye av i sentrum!

TEASER:

Neste innlegg må nok handle om klær!
Er Batikk "in" igjen? Hva kler vi oss i her nede?
Dere har spørsmålene, og jeg har svarene...

Du vet at du er i Afrika når....

2010-01-08T14:45:00.004+01:00

...du kan bade og sole deg på Juleaften
...og på nyttårsaften!
...det krabber firfisler rundt føttene dine
...du spiser middagen med hendene
...seks hus brenner ned, fordi brannmenn ikke rakk å slukke det første som begynte å brenne!
...det er strømbrudd og vann-kutt
...du må dra til legen for å sjekke om du har fått skabb. Ja, SKABB!
...føttene dine ser ut som..hmm..noe tørt, sprukkent og vannblemmete
...håret ditt er tørt og bleket
...de aller minste sår blir infisert og verker. auau.
...du kan spise bananer når du vil
...du våkner av syngende moskéer om natten
...du kjenner sand mellom tærne til alle døgnets tider
...du får julekortene i januar, hvis de i det hele tatt kommer frem!
...du drikker melk laget av melkepulver. ikke så verst egentlig:)
...taxi koster ti-femten kroner
...du hverken trenger å lage mat, dekke på bordet, vaske opp eller gjøre husarbeid
...natten tilbringes under en myggnetting
...du må huske å ta malaria-tabletter
...du vet at du er i Afrika!

Sand mellom tærne.

Seks hus som brenner på nyttårsaften. skummelt.

Levi, Kristine, Josué, Ana, Marius, Enock, Samuel, Maxime og Pricilla.

Badeliv. På juleaften. Ganske uvanlig.

Huset vi bodde i ferieuken

Kristine+basseng=sant

Vil du vite hva vi har gjort i julen? og hvordan vi feiret nyttår?

2010-01-06T22:05:00.004+01:00

Gå inn på kristinepaatur.wordpress.com og finn det ut. Dette er jenta som kan både skrive OG legge ut bilder. jeg er visst best til å bare skrive. jaja. På kristinepaatur-siden er det masse fine bilder fra ferien vår. Enjoy!

<3

Brun og blid

2009-12-30T18:39:00.004+01:00

Nei, vi har ikke funnet oss et solarium i Saly. Det er rett og slett bare så fantastisk vær at dagene blir tilbragt ved badebassenget. skikkelig deilig. Juleferie? Sommerferie? Synes det minner mest om en sommerferie. Vi har det utrolig bra. Vi er blide. Og brune. Og noen er røde. Ikke jeg. Hurra for Ambre Solaire. Vi spiser god mat, bader, hopper (mens man holder seg for nesa), spiller kort, leker Happy Family - på tross av at noen er senegalesere, noen er nordmenn og andre er brasilianere, og nyter feriedagene fullt ut.

Men det er ikke bare fryd og gammen. I går kom en vakt og sa at noen hadde ringt og klaget på at vi bråkte om kvelden. Huff, man må jo få sitte på verandaen og le?

Og idag fikk vi beskjed om å ikke sprute så mye ved bassenget. Dette gjaldt kanskje mest guttene? uansett, "vann er dyrt", eller noe sånt. makan. Så da kunne vi ikke ta "bomba" liksom. Tror vi skal overleve:)

Å laste opp et bilde tror jeg ville tatt cirka en time, så beklager, jeg tilbringer heller en ekstra time ute i solen!

Annerledes

2009-12-25T10:54:00.003+01:00

Ja, det er ordet som passer best for det jeg føler akkurat nå.

Et annerledes sted. Vi er for tiden i Saly, det mest besøkte ferieområdet i hele vest-afrika - ergo er det nokså fint her! Her er det strand, palmer, basseng, resturanter og vi bor i et eget lite, rosa mur-hus. Bungalow, heter det visst. koselig er det ihvertfall. Rart å våkne opp lilleuleaften, juleaften eller 1. juledag, se ut av vinduet og se blå himmel, sol og palmer.

En annerledes julefering. Latmannsliv. Vi startet dagen med julemarsipan og Love Actually. Fin start. Så gikk turen bassenget, så lagde vi grøt til lunsj (smarte marie tar med seg toro-poser!), så var vi mer ved bassenget, så måtte vi til slutt dra i juleselskap. "Vi drar klokken åtte". Det betyr nærmere ni... Vi dro til en familie ca tjue minutter unna. Der var vi på taket, sang brasilianske julesanger, spiste mat, og hadde det koselig. Dro hjem rundt ett, var nokså trøtt, og jeg tenkte i mitt indre at "dette var da ikke så ille...."

Annerledes mat. Overraskende lite fisk på juleaften faktisk. vi har heller ikke spist fisk siden vi ankom Saly. rart. Vi har spist pasta, grøt, ris, kjøtt. Helt ok for meg! I går var det selvbetjening eller hva jeg skal si...så da kunne jeg jo velge selv hva jeg ville spise av alt som ble servert. hurra.

Annerledes cola. Den smaker faktisk helt annerledes. Mye bedre, tør jeg påstå. Absolutt noe jeg kommer til å savne når jeg kommer hjem en gang i mars.

Annerledes hudfarge. Første jul jeg ikke gikk i ett med flisene på badet hjemme. de hvite flisene... På tross av ekstrem solkrem-bruk (jeg akter ikke å bli rød!) begynner fargen å komme seg:)

Annerledes takke-måte. Jeg pleier jo å møte familie til 1. eller 2.juledags-selskap, gi en klem og si takk for julegaver, men i år går ikke dette. Jeg sier herved takk på bloggen:

-Kjære Tante Ingjerd og alle på øvre måsan! Tusen takk for at dere har tenkt på meg og takk for søte gaver! Selv om ikke gaver er det viktigste i julen, var det utrolig koselig å ha noen gaver å pakke opp! Dere er fantastiske! TUSEN TAKK<3

-Kjære Mamma og Pappa, takk for gaver og kort. Herlig bok. Og herlige ting jeg pakket opp. Nå har jeg spist pepperkaker, lest Bonytt...og koser meg.

-Kjære Julie. Takk for et kjempefint kort og for gave. Du er så herlig. Vet ikke hva mer jeg kan si, men jeg håper du leser dette.

-Kjære Helene. Takk for kort og takk for filmen jeg og kristine fikk. nå skal vi kose oss:)

Føler liksom at jeg har vunnet en oscar eller noe. må holde takketale og sånt. men nei. Jeg er bare så alt for heldig som har så mange som husker på meg. og det er jeg så utrolig glad for. virkelig takknemlig. Det jeg savner mest, er ikke gavene eller kakene eller snøen eller maten, det er menneskene jeg pleier å være med i julen!

Jeg er glad jeg har gode venner og en fantatisk familie <3

Konklusjon: Ordet "annerledes" er ganske skummelt. Vi liker det vanlige, vi liker tradisjoner. Noe annerledes er liksom fremmed, uvanlig og ikke sånn som det pleier. Og det stemmer. Det har vært rare dager her nede. litt vemodig. litt trist. men jeg har også erfart at ting som er annerledes også kan være nokså fint. vi har ledd mye. vi har gjort mye spennende. opplevd mye nytt. og det er jo gode erfaringer å ha med seg videre, tenker jeg.

2009-12-19T19:11:00.004+01:00

Dette har skjedd denne uken:

- Vi har bakt boller. Eller "boller". Tidenes mest mislykkede boller ble til tidenes mest vellykkede scones. rart, men godt. Jeg sier som Bakemester Harepus i Hakkebakkeskogen - "Aldri så galt at det ikke er godt for noe!"
- Det har vært juleavslutning på Dagsenteret og vi lagde en dramatisering av jule-evangeliet for anledningen. i tillegg til å servere "bollene", da:)
- Vi har også innført ulike hoppetau-leker på dagsenteret. noen mer vellykkede enn andre...
- Kristine og jeg kjøpte mel for å bake, men aiaiai, det var visst sorte biller i begge melposene. Skikkelig ekkelt. Urent mel i posen, sa du?
- Vi har åpnet flere luker i kalenderen, og funnet både marsipan, fox og juletrepynt. Takk mamma!
- Denne uken har vi også fått flere myggestikk. håper Lariam'en virker!
- Kristine leser Seierherrene, mens jeg leser noe litt enklere, "Charlotte Isabel Hansen" av Tore Renberg. Så langt en veldig god bok!
- Vi har handlet julegaver og funnet ut at det er vanskelig å vite hva senegalesere/brasilianere ønsker seg til jul...
- Vi har oppdaget av Levi og Marius sitt tak er et perfekt sted for å befinne seg om kvelden:)
- Det er fortsatt varmt og godt, men vi merker at det ikke er like varmt som da vi kom. jaja.
- Fin uke!

På taket

Hoppetau. gøy.

Kristine baker boller...

...som skulle vise seg å bli til scones!

Levi er et esel. ikke helt fornøyd med rollen?

Dagens tittel har en hintende undertone...

2009-12-14T17:54:00.005+01:00

Hurra! Vi har nå fått en adresse her nede! Ikke en sånn "du må ikke skrive hvor dere bor på internettet, der alle kan se"-adresse, men en ufarlig hit-kommer-posten-og-dere-kan-hente-den-adresse. Så det er ikke noe skummelt at jeg skriver den her:

APMT Senegal, B.P 17192, Dakar Liberté, Senegal, West Africa. (også marie unsvåg da...)

Det er ganske fint, for da kan jo dere en kald desemberdag sette dere foran peisen med penn og papir, og sende en konvolutt til meg:)

For å være helt ærlig, synes jeg det er skikkelig stas å få post. Det er jo ikke alle dager her nede det skjer like mye spennende...så post hadde vært koselig. jeg oppfordrer herved dere som har litt tid til overs, til å sende et eller annet til Dakar.

Velger å legge ved et par bilder av mennesker som burde føle seg spesielt truffet av dagens blogginnlegg:

Til etterfølgelse?

Helene Pederstad - vi har allerede motatt post fra deg - TUSEN TAKK! <3

Dyrene i Afrika

2009-12-09T18:35:00.008+01:00

Fytti katta! Endelig føler jeg dette utrykket passer. fytti katta. for noen katter vi har sett! I går ettermiddag tok Kristine og jeg en tur i parken som ligger like ved leiligheten vår. eller en tur til parken inni parken. det er nemlig en egen Zoo-park på innsiden av den store parken. Vi trodde det kostet 3000 cfa ps person å komme inn, men nei. Det kostet 300 cfa. Ca. 3 kr. Så billig? Da kan det jo ikke være noen særlig kule dyr der, tenkte vi.

klare for Zoooooo

Billett 3 kr. Det kan man leve med.

Litt skeptiske ruslet vi inn. Vi var de eneste besøkende. rart. Hadde vi blitt lurt (for hele 3 kr)? Var det i det hele tatt dyr eller mennesker der? Åjaaaada. Mange dyr, mange skumle og noen litt søtere dyr. For eksempel kamelene. veldig søte dyr.

Kameler :)

Å være eneste besøkende hadde sine fordeler - vi fikk være med å se på når de matet løvene!

Noe som gav meg litt indre uro var "sikkerheten" i parken. Sammenlagt var det kanskje ti arbeidere. om ikke mindre. og hull i gjerdene. store hull. mange bur var tomme - hadde dyrene rømt? også var det kjempesmå gjerder mellom oss og dyrene; Løvene! Apene! Kamelene! Galskap, tenkte vi. ingen passet på. OG det var hull i gjerdene. (der det i det hele tatt var gjerder..) Afrika er absolutt noe for seg selv. Denne parken passet ikke for de med dårlig hjerte. jeg ble redd...

Antilope. og et av mange store hull.

Hvor er dyrene? For noen hull!

Altså, har vi nå sett løver, hyener, en tiger, rever, storker, aper, bavianer, kaniner, kameler, antiloper, krokodiller...og mange flere dyr! for et besøk! Dyrehager er IKKE kun for barn. Eller, jeg er kanskje et barn? i senegal er man barn til man er 35. så vet dere det.

Jeg klarer rett og slett ikke beskrive stemningen i dyreparken. KJEMPErar. Hull i gjerdene, maaaaasse dyr, ingen mennesker, vi fikk mate apene, se løvene bli matet (valgte sidelinja der!), vi har tatt mange fine bilder, og er rett og slett veldig overrasket. positivt overrasket. En veeeldig rar, og litt skummel, men dog UNIK dyrehage. eller "zoo" som det het.

Det var litt om dyrene i Afrika. Fytti katta, for en opplevelse!

"jeg tør ikke gå nærmere. De kan bite. Skilpadder har så lang hals skjønner du. "

en løve. og et gjerde som var så lite at det ikke ble med på bildet...

2 x tiger

Kristine fikk mate apene...

Jeg vil si vi fikk mye ut av pengene!!!!
Over og ut <3

Og så kom dagen da Marie ble syk...

2009-12-08T15:33:00.007+01:00

Ja, du leste riktig. Søndag var dagen.
Kort oppsummert: vond hals + feber + tett nese + hodepine.
En ond sirkel det der. Eller en ond linje. Medfører lite søvn ihvertfall.
Det hyggelige, for å se det positive her, er at dette er første gang jeg har blitt syk siden vi kom. Og vi har jo vært her halvannen måned. Hallo. Det er jo fantastisk.
På toppen av det hele, så har jeg bare vært syk et døgn og føler meg bedre allerede.
En natt med feber, vond hals, lite søvn, mye tett nese...men så har det jo nesten gått over.
Hurra for paracet. og hurra for korttidssykdom. Nå er det tirsdag og jeg er helt bra. nesten.
Kan vel si så mye som at det ikke er mer Otrivin igjen...

ELLERS..har vi også gjort noe annet siden sist: Besøkt "Lac Rose".
Det var mandag. Det var overskyet. Det var pastor Moïs, kona (husker ikke helt hva hun het. kanskje Marcia?), Kristine, Ann - en amerikansk misjonær og meg. Og en gammel bil.
Mandag morgen dro vi et stykke utenfor dakar, for å oppleve den fantastiske innsjøen Lac Rose. En rosa innsjø (grunnet alger og salt) og så var det visst så mye flott salt der, ifølge Moïs. jaja. Vi satt oss i bilen og tenkte at dette skulle bli en fin dag..

Og det ble det på tross av følgende:
- Det var overskyet og derfor var "lac rose" kun "lac gris". Altså grå. nedtur? litt.
- Marcia ville kjøpe kunst, og tok seg god tid til å vurdere bildene til gateselgerne. litt vel god tid, kanskje.
- Vi var borte fra 8.30 til 16, og hadde ikke med oss mat.
- Ann og Marcia ville inn i ALLE kunst/klær/afrika-"butikkene" de så..
- Bilen.. hva kan man si? den fortjener sitt eget avsnitt under...

Lac Rose, som var grå for annledningen...

Kristine er søt.

Marcia på jakt etter afrika-bilder...

Kristine smiler. Hun har kjøpt en stråkrukke.

Jeg smiler. Jeg har fylt sekken med papaya.

Etter å ha kjørt ca. 20 minutter tuter bilen bak oss. vi lekker. vi lekker bensin. uff da. Moïs legger seg under bilen, mekker litt, og 10 min senere kjører vi videre. Plutselig tuter en annen bil. vi lekker igjen. fortsatt bensin. makan. Moïs mekker litt til. Så kjører vi ganske langt..kanskje 30 min? Så må vi stoppe. Motoren er varm. for varm. Viften som skal avkjøle den er ødelagt. Aiaiai. What to do? jeg valgte å gå ut av bilen og leke frank sinatra. synge litt "new york, new york". det var ikke polulært. "qu'est-ce que tu fais??!" roper en sint mann. jeg setter meg pent inn i bilen igjen. Moïs går på jakt etter vann. vi er i ødemarken. noe ganske rart skjer - en mann stopper bilen og spør om vi trenger vann. hurra. så vi fikk vann og kunne etter ganske lang tid kjøre videre. så må vi stoppe igjen. motoren er fortsatt for varm. Viften må repareres. Nytt mirakel. Hallo, det er bilmekaniker/elektriker på andre siden av veien. Sannsynlighet er ca lik null for det, egentlig. jaja. Så fikk vi fikset viften. og så kom vi oss hjem tilslutt. halleluja.
Flott tur, flott opplevelse, ikke like flott bil.

Marcia, Ann, Marie og den ikke-fungerende-bilen. hurra.

5. Desember - 5 fakta for dagen

2009-12-05T22:50:00.006+01:00

1. I løpet av dagen har Kristine fått 21 myggstikk. Dette er spennende (eller skummelt) siden vi bor i et område med malariamygg.
(Fortsettelse følger...)
2. Vi lå 1-2 timer på taket og jeg ble solbrent. på leggene! brukte solkrem overalt. minus leggene. ikke lurt.
3. Til middag spiste vi hamburger. med ost. cheeseburger.
Vanskelig å uttale på fransk.. "tchizbørgehr"?
4. I dag var (eller gikk) vi helt ytterst på tuppen av Dakar. FOR en solnedgang og utsikt. Bilder kommer senere...
5. Ikke fakta, men quiz: I dag, eller rettere sagt, den 5. desember 1791 døde en østerisk komponist. Hvilken? (Morfar, her har du store muligheter for å legge igjen en kommentar:) )

På taket:
Kristine - jenta med 21 myggstikk
(og i bakgrunnen, marie - jenta som er solbrent på leggene)

Luke nr.2 er åpnet!

2009-12-02T16:49:00.005+01:00

Andre dagen i Desember. Fortsatt med stor D. Flott dag i Desember idag.Vi har lagt lærerkarrieren på hylla, og vendt tilbake til dagsenteret. ikke et nytt sted, som egentlig var planen, men det samme dagsenteret som tidligere. Vi skal visst fortsette der inntil et nytt sted er funnet. afrikanere altså. fram og tilbake. men jeg er glad til!

Frokost - brød med sjokoladepålegg. nam?

Det var en rar følelse jeg fikk idag, skjønner dere. Vi kom inn på dagsenteret, og jeg synes stemningen var annerledes. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. annerledes, og på en positiv måte. jeg tror det har noe med tilhørighets-følelse å gjøre. nå føler jeg at det er "der jeg vil være" og at jeg har blitt bedre kjent med folk. forrige uke merket jeg at jeg savnet guttene på senteret, selv om det var fint på "l'école ABC" og det var veldig bra å være med de igjen i dag. Mariama - mitt senegalesiske navn - er i bruk blant flere av guttene, og jeg begynner rett og slett å bli veldig glad i flere av talibébarna. eller ungdommene. i Senegal er man kategorisert som "barn" til trettifemårsalderen. så ja, jeg har blitt glad i barna.

En over gjennomsnittlig trøtt versjon av meg selv. Men glad - volleyball og talibégutter!

"il pleut!!!!!?????!!!!!!!" qu'est-ce qu'il s'est passe?!?!?!?!?!?!?!?!" Kristine ser opp på himmelen og holder ut håndflatene for å dobbeltsjekke. Ja, det stemmer. il pleut! it's raining! det regner! ...utrolig, men sant! I formiddag kom det en liten, men veldig behagelig regnskur. Skur er vel kanskje ikke det riktige ordet. mere regndrypp. Regntiden er over, så dette var rart. rart og deilig. Grå dag? kanskje det, men helt klart den beste gråværsdagen jeg har vært borti...

Oooooh. idag hadde vi med kamera. stor suksess. guttene liker å bli tatt bilde av. maaaange bilder. kan egentlig ikke få nok av det. de stiller seg opp og trekker på seg smilet. smilet er forøvrig ofte "på" fra før av. uansett. her kommer derfor litt bilder fra dagen. FOTBALL-dagen. glemte kanskje å fortelle det. onsdag = fotball.

Viktig å gå så nærme kameraet som mulig. så vet man at man er med på bildet.

Drakten er for stor, feil vei og (altfor) godt brukt - likevel - han smiler :)

UkjentFC. hva slags drakter er dette egentlig?

Fornøyd gjeng!

Karnel og Patrick :)

Tiden flyr i godt lag!

2009-11-30T22:30:00.003+01:00

Du slette tid. I morgen er det Desember. Velger å bruke en stor D. Desember. En kalender er allerede snudd, en annen er hengt opp på veggen. Vi har nemlig fått en pakkekalender med oss av Mamma. Hurra. Den er ihvertfall koselig å se på. Inni er det kanskje mamba og rosiner? Hvem vet? Hilde Unsvåg overrasker stadig, sier nå jeg.

Adventskalender. Takk, Mamma <3>

Rommet vårt må faktisk få et lite avsnitt. Det er rett og slett helt sykt koselig. Det er nymalt, hvitt, og med STORE høye skap, malt i hvit-beige-rosa. Ååå, jeg liker det så godt. Også har vi dekket speilet med julepynt: lyssynge og juletreglitter. Flottflottflott! Som om ikke det var nok, har vi hengt en julestrømpe på veggen – vi har jo ingen peis å henge den på – og så har vi satt frem to sjokoladekalendere. Det fikk vi nemlig på Gus før vi dro. FOR en måned dette skal bli...

Kristine, godt fornøyd med både sjokoladekalender OG pakkekalender!

Igår og idag har vi brukt litt (eller egentlig ganske mye) tid på å skrive julekort. De må jo sendes tidlig, om de skal komme seg hele veien til Norge, eller ”La Norvège”, som vi skrev på konvoluttene. Kanskje får DU et kort i posten en gang sent i desember? Eller mars. Eller aldri. Man vet liksom ikke helt med posten her, føler jeg. Kort skal i hvertfall sendes. Det er sikkert og visst.

Julekort-skriving og klipping. Legg merke til fin pynting av speilet i bakgrunnen...

Ellers - på tross av nedbrytende stemmeresultater – har både jeg og Kristine overlevd en hel måned uten godteri. Gurimalla. Sitatet ”ååå, nå fikk jeg lyst på skolekritt” har blitt en gjenganger. Vi var nemlig så lure at vi kjøpte med oss en pose skolekritt fra flyplassen i norge. Namnam. Salt lakris er det ikke mye av her nede. Og nå kan vi spise det om ikke mange timer... (Kristine prøvde seg forøvrig igår med ”vi skal ikke bare spise étt da, Marie?” men jeg satte foten ned, og sa nei.) Derimot kom hun nettopp med forslaget om at vi skal holde oss våkne til klokken tolv, så vi kan spise noen skolekritt som oppladning til neste dag:) morsom idé.

Kristine "skal vi spise skolekritt" Abelson

Vi er klare for desember, og på tross av at dette kommer til å bli alt annet enn en tradisjonell norsk julefeiring, holder vi motet og humøret oppe:)

Julestemning? nei. God stemning? ja.
Legg forresten merke til armen min. Er den bittelitt brun daaa?

Kristine rapporterer: Tabaski!

2009-11-29T10:07:00.003+01:00

Det var med en baguettbit i hånden og tørkle på hodet at jeg og Marie satte oss i bilen på vei ut i en av Dakars mange forstader for å feire Tabaski, en muslimsk høytid.

Klare for Tabaski - og vi har aldri før fått flere komplimenter.
Helt sant!

Vi visste virkelig ikke hva vi kunne forvente oss etter å ha sett geit etter geit blitt slaktet rett utenfor huset vårt tidligere på dagen. Skulle vi spise dette? Ville det være noe rare sermonier med geiteblod? Ikke visste vi, men da vi ankom stedet vi var invitert til ble vi satt inn på et lite rom og vi ble omsider servert litt drikke, noe jeg og Marie satt STOR pris på. Selvom det var noen tvilsomme isbiter i glasset var det på ingen måte et spørsmål om vi skulle la være å drikke det. Vi sier nemlig sjeldent nei til kald Cola!

Ellers var det også en del andre i rommet. Egentlig var de fullt klar over at vi ikke kunne noe Wolof, men det var allikevel det de snakket til oss, akkurat som om vi forstod det. Vi nikket og smilte og greide alltid på en eller annen måte å komme oss helskinnet ut av situasjonen. Allikevel var det en situasjone jeg ikke taklet like bra da en mann spurte om jeg ville bli værende i Dakar og gifte meg med han. Jeg takket pent nei, lo noe anstrengt og føyde til at jeg hadde kjæreste i Norge. Mer snakket jeg ikke med han den formiddagen for å si det sånn. Det er utrolig hvilken effekt det har å si at man har kjæreste altså, og i en taxi her om dagen måtte vi til og med si at vi var gift. Jeg og Marie har nesten vanskelig for å skille mellom løgn og sannhet av og til, ettersom vi dikter opp akkurat som det passer oss til folk vi ikke vil snakke med.

Uansett, maten vi spiste der var ganske så god om jeg skal si det selv. Måltidet bestod av brød, ett stort fat med mat, ikke bestikk og ikke drikke. Tror vi klarte oss ganske bra. Fingertuppene mine lukter forøvrig middag enda, så jeg blir støtt og stadig minnet på hva vi spiste…

Etter middagen stod teen for tur. Ikke bare én, men tre. Alle gode ting er tre sier nå bare jeg. Denne senegalesiske teen som blir servert i tre omganger er faktisk veldig god. Anbefales! Etter vel 3 timer på tabaski-besøk gikk turen hjemover. Det skal sies at folk så veldig rart på Marie og meg der vi gikk med disse draktene, og vi så egentlig ganske rart på hverandre også. Ganske flaut var det da vi gikk til bilen og måtte ta musekritt siden vi ikke hadde så mye å gå på i skjørtet, men morro var det da.

Gutter kledd i finstasen :)

Kort oppsummert er Tabaski en feiring av at Abraham ofret Ismael. Så vet dere det.
(Men gjorde han egentlig det?)

En av tusen hauger med gjeiteskinn

fire bilder er bedre enn ingen bilder...

2009-11-26T10:51:00.003+01:00

Lykkelige barn i fornøyelsespark

Vi fant noen fine klipper :)

noen (hypre) barn i klassen min

Lykketroll?

Et alt for langt blogginnlegg!

2009-11-25T17:32:00.002+01:00

Nesten to uker har gått uten at marie unsvåg har gitt lyd fra seg. Hva skjer? Lever hun? Er hun fortsatt i Afrika? Har hun gått seg vill i jungelen? Er hun syk, kanskje?

Saken er den, mine venner, at vi ikke har internet for tiden. Det går faktisk ann, skjønner dere, å leve uten internett. Ryktene sier internet melder sin ankomst i den nye leiligheten på søndag. vi har nemlig flyttet. Ny leilighet, ergo nada internett. Jaja.

Her kommer nå et alt for langt blogginnlegg om de siste to ukene her i Dakar. Følg med - eller gjør noe annet istedet.

Først ut - Rally Dakar
Forrige torsdag. For en dag. For en RAR dag. Det hele startet da vi våknet, og den eneste personen i huset - utenom kristine og meg - var hushjelpen, Nima. Hvor var Vildene og Jerome? Skulle vi på jobb? Skulle vi ikke på et eller annet presbyterian meeting? Rart. Så kom plutselig en mann inn og sa " hello. one of you have to go with me. there is'nt enough room in Jeromes car. ok?" Jaaavel. Før jeg visste ord av det, satt jeg i en bil med fire fremmede brasilianere på vei til "the presbyterian meeting", på vei ut i ingenmannsland.

Denne nokså rare bilturen tok over 3 timer, (Heldigvis fikk jeg en banan!) men ikke fordi det gikk sakte. Neida. mannen som kjørte, valgte å ligge i 130 i 50-sonen. Det er spennende kjøring. Rally Dakar? føltes sånn, tror jeg. Etter et lite stopp hos en familie - som alle utenom jeg kjente - dro vi videre til huset til Pastor Marco. "javel, så her skal vi ha dette møtet?", tenkte jeg. men neida. der skulle vi spise. og det skulle vi gjøre når alle hadde kommet frem. det var visst flere timer til, det. Smart som jeg er, allierte jeg meg med en halvgammel dame, ved navnet Rosa, og sammen drakk vi mangojuice (NAM!) og plukket skjell på stranden. rart. absurd. koselig.

Så - etter en biltur, familiebesøk, strand, mangojuice og endelig mat - dro vi videre. Var det ikke rally tidligere, var det rally nå. Hu hei, som det gikk! Møtet skulle finne sted i jungelen, i et lite murhus, langt fra all sivilisasjon. hompetitten hompetatten. nå skjønner jeg teksten i den sangen. Så satt vi der, 30 stk, to norske, resten brasilianske og senegalesiske, og hadde the presbyterian meeting. Det bestod forøvring av andakt, sang og bønn. masse bønn. presbyterianere liker å be. i flere timer i strekk, fant vi ut.

"Jobb" har blitt jobb.
Dagsenteret skal få nye lokaler, og holder stengt inntil det er funnet. "En ukes tid", blir vel fort minst tre uker, kjenner jeg den afrikanske kulturen rett. Mandag startet derfor Kristine og jeg våre nye karrierer - som lærere ved skolen ABC-children. Det er en kristen skole, et billigere alternativ enn de andre skolene i Dakar. I forhold til dagsenteret, er dette JOBB. Jeg og en annen afrikansk dame, har en klasse med ca 30 elever på 4-7 år. tror jeg. er faktisk litt usikker. så langt har vi sunget (dvs. de skriker så høyt de kan), hatt gym, litt fransk og mye fargelegging. Hvilken farge skal egentlig juletreet ha? Rosa? Oransje? Det er visst ikke selvsagt at treet skal være grønt. Har de egentlig sett et juletre før? For tiden er jeg altså lærer. Mye lyd. Mye energi. Mye svette. Mye morsomt. Et yrke for meg? njaa..usikker.

Godteristopp!
Tro det eller ei - siden starten av november (den 1.?) har vi ikke spist godteri (eller potetgull eller popcorn eller sånne godterilignende ting) og vi er veldig stolte, og ikke minst overrasket over oss selv. Hvem skulle tro at vår viljestyrke var så sterk? På tross av forferdelige resultater på avstemningen, har jeg holdt ut. Kanskje fortsetter vi etter nyttår? eller kanskje ikke.
Konklusjon: skuffet over bloggleseres manglende tro på meg. stolt over egen selvdisiplin. flott marie.

Rastaflettepress
Et nytt ord smelles herved inn i vokabularet. Rastaflettepress. En gutt på dagsenteret kommenterte at jeg hadde fint hår, men la til at det hadde vært enda finere med rastafletter. han tilbød seg også å lage det, men jeg takket pent nei. Hushjelpen vår, lurte på om hun kunne få håret mitt til Tabaski. En høytid der alle muslimer må ha nye klær, ny frisyre, nye sko..dere skjønner tegningen. Men nei, tror jeg vil ha håret mitt selv. Rastafletter? hmm.. Kanskje en ny avstemning passer seg..

Flytting
Jess. det er derfor vi ikke har internett. Ny leilighet. Uten internett. Hvorfor kan jeg skrive nå, da? jo. nå sitter jeg i stuen til Reidun, mentoren vår. Her er det Cola og pizza. nam. (ps. cola er ikke godteri ifølge godteri-loven.) Selv, tror jeg vi skal få internet i løpet av helgen. ryktene sier så... men i afrika vet man aldri helt sikkert, har jeg følelsen av.. Må forresten legge til av vi har løver 3 minutter unna leiligheten. helt sant. en stor park. og inni parken er det en egen park for skumle afrikadyr. de gleder jeg meg til å se. woho. løver altså. da er man virkelig i afrika. enda en fin ting med det nye hjemmet vårt - det er ingen moskéer i nærheten. ble litt lei av å våkne av sang derfra hver natt. ellers hyggelig.

HVA? ET SÅ LANGT INNLEGG UTEN ET ENESTE BILDE? ER DET MUUULIG? JA. DET TAR FAKTISK SÅ LANGT TID HER, AT JEG IKKE GIDDER. MEN DET KOMMER SENERE. JEG LOVER. VI TAR MANGE FINE BILDER OM DAGEN. BARE VENT TIL INTERNETT KOMMER I DEN NYE LEILIGHETEN. DA BLIR DET BILDER DA. LEV I SPENNING SÅ LENGE!

Over og ut! Stor klem fra Marie <3

"Jobb" og sånt.

2009-11-13T20:21:00.007+01:00

Vi har nå vært i Sengegal en halv måned, og denne uken har vi startet med jobben. eller "jobben" som jeg velger å kalle den. Fra rundt ni til to har vi vært på dagsenteret CTRS. Det er et senter for Talibé-gutter, som blir sendt på gaten for å tigge. De er hjemløse og kommer til senteret for å få frokost, lek og morro - uno er en sikker vinner, en dusj, omsorg og en liten andakt til slutt. Veldig fin arbeidsdag for oss, men ingen jobb. mer "jobb".

jeg smiler, jeg liker "jobben", jeg liker afrika.

GAEL - JEG HÅPER DU LESER DETTE!
På onsdag stod det et bordtennisbord på dagsenteret - og det skal visst fortsette å stå der. Så Gael - bare vent til jeg kommer til norge igjen. da blir det bordtennismatch i hallen. For idag fant jeg et skjult talent i meg selv, og måtte faktisk spille med venstre hånd for å ikke være så god. haha. dette skulle man ikke tro. "Det går nesten ikke ann å la guttene vinne, jo!? - sitat Kristine Abelson. Er guttene dårlige? Eller er Marie og Kristine sterke kandidater til norges bordtennis-landslag? Tviler litt på det siste, men det var veldig gøy. Vi blir overkjørt av gutta på fotballbanen...men ved bordtennisbordet - der er vi best! (..så langt.)

Fotball har det altså blitt mer av denne uken. Gøy! Hver onsdag og fredag setter vi kursen mot fotballbanen. Stranda. Fy flate så varmt det kan bli. Sol, svette, sand, mer sol, mer svette. og mye latter. Kristine har så langt imponert stort! Tro det eller ei, jenta scorer mål etter mål...

"Terrible day is coming..." Dette sa Enock her om dagen. Det er visst Tabaski snart. Ryktene (Enock) sier at det er en dag der det er blod over alt, sauer slaktes og muslimene feirer et eller annet. merker jeg ikke vet så mye om dette. mer info kommer...

"Terribleday is coming..."

Livet er absolutt levelig her i Dakar. Vi koser oss med "jobben" på dagsenteret, og denne uken har vi på toppen av det hele tilbragt hver ettermiddag på stranden. Tenk dere det! Stranden i november! fantastisk!

La plage de Yoff

Jeg vil og legge til at jeg leser mye her nede. Er nå ferdig med "P.S I love you", og har begynt på "Drømmehjerte" av Cecilia Samartin. Så vet dere det. fine bøker. anbefales.

Det var det fra Dakar. over og ut <3

Etter nærmere betraktning...

2009-11-08T12:28:00.007+01:00

...har vi funnet ut at "pinlig stillhet" ikke finnes i Afrika. Vi satt i en strand-hytte på stranden, en afrikansk veltrent gutt/mann kom forbi, pratet litt, satt seg ned..og så skjedde ingenting. rart. vi sa ikke et ord. han sa ikke et ord. Skulle vi be han gå? skulle vi starte en samtale? på engelsk? på norsk? på fransk? pinlig stillhet var ihvertfall ikke noe han brydde seg om.
...har vi med stor glede lagt merke til at temperaturen er på vei ned! Deilig. Det er akkurat passe varmt, men man våkner ikke og gisper etter luft. Badetemperaturen er fortsatt perfekt og kveldene er bittelitt kjøligere. Deilig!
...har vi skjønt at TATA-bussen (rutebuss, koster 1kr) ikke er noe for oss. En strekning man kunne gått på 20 min tok ca. en time, med stopp, tut, nesten-kræsj, ordentlig kræsj, fram, tilbake og en Kristine som tenkte i sitt stille indre "nå kaster jeg opp snart..." Fin opplevelse, men som kanskje ikke helt frister til gjentagelse!?
...har vi erfart at å spise med hendene - rettelse - én hånd - ikke er barebare! Søl, latterkrampe, kliss, ris overalt, mer latter....en vanskelig, men dog morsom kombinasjon!
...har vi oppdaget tidenes luksussted i Dakar. Helt på tuppen av "Downtown", ytterst i Dakar, lå et utrolig finthotellområde (5* selvfølgelig) med basseng, strandlinje, palmer, utsikt til Gorée Island, resturanter i vannet...åååå...der vil jeg bo en dag eller to!
...Har vi innsett at det er både riktig og viktig å prute på taxi'en så vi får den 5 kroner billigere. hehe.
...er stemningen god:)

Et veldig fint hotellområde i Sandaga - Downtown

Stranda... ok pluss!

Søndagsfrokost! legg merke til nyinnkjøpte afrikabukser i bakgrunnen...

Kristine på stranden :)

Nå vet vi hvordan Moses hadde det i ørkenen...

2009-11-05T09:42:00.005+01:00

En uke har gått, og vi har blitt varme i trøya. VELDIG varme i trøya faktisk. for oss bleke nordmenn, er det litt av en overgang å komme fra minusgrader til 30 varmegrader! Det kan til tider bli litt for varmt, når man for eksempel går rundt på marked, er i en kirke uten air-condition eller sitter i en skinnsofa mellom to kraftige damer.. På en annen side er varmen fin å ha - når man kan dra på stranden hver dag, bade i vann med temperatur på 25 grader eller mer, spise god frukt og la genseren ligge igjen hjemme:) Vi klager ikke og smører oss med tålmodighet - og høy solfaktor!

kristine i en taxi - litt varmt!

Siden sist har vi
...badet mye og lenge
...vært på utekonsert med et afrikansk kirkekor
...flyttet inn hos Vildene og Jerome - veldig hyggelige mennesker!
...vært på flere markeder
...svettet
...ikke blitt syke
...spilt Uno med Enok, sønnen til Vildene og Jerome
...tatt taxi alene
...funnet et fransk supermarked
...spist papaya med lime
...hengt opp myggnetting over sengene
...blitt vekket av moskéer om natten
...klart å bli ganske godt kjent i byen!

Noen barn vi møtte på utekonserten..

Utsikt over litt av byen(?) fra et fyrtårn...

Vi lever fortsatt!

2009-11-01T09:01:00.004+01:00

De første dagene i Dakar er nå vel gjennomført! Vi kom frem torsdag kveld, og ble hentet på flyplassen av Reiduns familie. Reidun er en norsk dame som jobber i Dakar på en gjestehus for misjonærer. ca. her bor hun med mannen sin Harry - som er nederlandsk, tror jeg, og to av sine fire barn: Natalia og Iwan. Frem til mandag, skal vi bo i deres hus og bli bedre kjent med familien.

Kort oppsummering av dagene så langt:

Torsdag
- Ankomst Senegal
- 31 grader
- Hjem til Reiduns familie
- Sove

Fredag
- Omvisning på gjestehuset
- En tur på et marked
- Stranda!!! Som å bade i et badekar...
- Middag på en brasiliansk resturant
- Mer søvn

Lørdag
- Flere markeder. Det ene var 2 km langt. puh.
- Stranda - igjen! Fortsatt varmt og deilig.
- Middag i huset til Reidun
- Strømbrudd, som førte til en tidlig kveld...
- Enda mer søvn? jatakk.

Idag er det søndag og siste dag i dette huset. I morgen flytter Kristine og jeg inn hos vertsfamilien vår; Valdene og Jerome. Vi møtte de på stranden igår, og det var to veldig hyggelige mennesker. I tillegg hadde de verdens søteste barn. ååh. også gleder meg til å pakke ut, jeg er så dårlig på å holde det ryddig i kofferten...

Fransken er allerede mye i bruk, og det er skikkelig gøy. Det samme er solfaktor 30, noe som ikke er like gøy. Men man klager ikke på været når det medfører at man kan gå på stranden hver eneste lørdag, enten det er sommer eller vinter. Det er sesong for vannmelon i disse dager, noe jeg er veldig fornøyd med. namnam.

Bilder kommer senere. internettet er litt tregt i dette huset..menmen.. Kan ihvertfall opplyse om at jeg absolutt ikke har blitt brun ennå. heller blek enn rød, sier når jeg.

<3

Hello Africa!

2009-10-30T00:31:00.001+01:00

Jeg er fremme. naa skal vi sove. alt vel. to be continued...

<3

Siste dag i Norge.

2009-10-28T10:21:00.002+01:00

Mer nøyaktig er det faktisk siste 20 timer i Norge. I natt går flyet, og da kommer jeg ikke tilbake før i mars. Den 13. mars, for å være helt nøyaktig. Det blir nok en rar dag, akkurat som dagen idag.

I natt dro Team India (logisk nok til India), og kristine har dratt til oslo for å ha oppkjøring - vi krysser fingrene. Ergo sitter det bare tre mennesker igjen i Hus 2. Ganske stusselig igrunn. Det er nok ikke den beste måten å unngå hjemlengsel, reisepanikk eller stress på. menmen. jeg skal nok overleve. Startet for eksempel dagen med å lese 100 sider i boken P.S - I Love You. Fin bok, det der:)

Nå tutet en bil utenfor vinduet. Det betyr at Kambodja-teamet dro. byebye.

Dette er rett og slett skikkelig rart. Jeg har mange forskjellige følelser inni meg, men klarer liksom ikke å sette ord på ting. Én følelse kjenner jeg likevel igjen. Sult. Jeg er sulten. Tid for frokost!

Reisefeber?

2009-10-26T22:55:00.002+01:00

Ikke vet jeg hva som har rammet Gå Ut Senteret, men noe er det. Folk er gale. ihvertfall ganske gale. Vi har samtaler, skoletimer, måltider...men ingen er 100% tilstede. rart. Alle er litt inne i seg selv, og har mer enn nok med å holde orden på egne tanker. Som avkobling fra alt stresset/nervene/gleden/spenningen/ - velg selv - brukte Dagne, Malin og jeg timene igår fra kl. 23.00 til 01.00 til å spise fransk konfekt. Dagne sine foreldre var i Paris forrige helg, og vi fikk sjokolade. namnam. fin avkobling.

Idag har de fleste pakket, vasket og begynt å gjøre seg klare for avreise. Kofferter skal inneholde 1 x 10 kg, 1 x 20 kg, 2 x 23 eller 1 x 30 kg. Alt ettersom hvilket land man skal til. For min del, kan jeg ha med meg 2 x 23 kg + 12 kg håndbagasje. Problem? nei, langt ifra, tenker kanskje du.. det er tross alt en god del! Men jeg klarte overraskende(?) nok å fylle to kofferter med så mye rart at den ene kofferten veide 30 kg. ops. Så da måtte det prioriteres! Julegavene (fra Tante Ingjerd - tusen takk!!!!!) ble selvfølgelig med, mens noen gensere, sokker, bøker (og litt til) ble igjen i Hurdal. også fikk jeg stappet litt forskjellig i guttenes bagasje. de har liksom ikke med seg sååå mye. så da var jeg fornøyd.

For å si litt om de siste dagene, utenom pakking og konfektspising, har jeg hatt en fin-trist helg hjemme. Jeg har sagt "hadet" til familie og venner, vært på Yes, på Egon, hos Jonvik; Liverpool - Man U. 2-0. morro...og ellers hatt fine dager og stunder med mennesker jeg absolutt vil savne. Det var derfor både trist, men også fint, å få sagt et ordentlig farvel til venner og familie:)
Og så må det sies, at verden har blitt mindre siden sist.. Vi har jo både mail, telefon, msn, facebook, skype...og mye mer, så kontakten kan man jo holde, enten man bor i Oslo eller Dakar. Og det er fint å tenke på!

Dette ble et innlegg uten noen bilder. litt kjedelig kanskje. Men da fikk jeg ihvertfall satt ord på en del ting. og det liker jeg. en morsom tanke helt til sist: kanskje jeg sitter i Afrika og skriver neste innlegg? morsomt.

love <3

en ting til - jeg har fått sånn teller på bloggen. gøygøygøy.

nytt innlegg idag også? jada.

2009-10-21T14:14:00.004+02:00

Idag våknet jeg med følelsen "Å hjelp! idag er det onsdag." Overraskelsesmomentet lå ikke i at onsdager i seg selv er veldig spennende, uvanlige eller skumle dager. Neida. En onsdag er helt normal dag på GUS. men det var noe rart med denne morgenen. For saken er nemlig den, at neste gang jeg våkner - og det er onsdag - har jeg sovet min siste natt i Norge på fire og en halv måned. Team-Senegal setter kursen for Gardermoen natt til torsdag den 29, så jeg tviler på at det blir noe særlig søvn den natten...

Forøvrig er det ikke bare jeg som merker at avreisedatoen nærmer seg. De siste skoledagene har bestått av førstehjelpskurs/livredningskurs/helseseminar/forsikring-og økonomi informasjon... Lærerne passer på at vi får nok info om både det ene og det andre før vi reiser! i skrivende stund har vi besøk av en lege som har laget tidenes liste over alskens sykdommer vi kan få, og hvordan vi best mulig kan forebygge disse. hjelp.

Over til noe koseligere...her er noen bilder fra utsendingen av Team Kåffa 9. oktober:

10 dager til avreise

2009-10-19T10:09:00.000+02:00

Natt til Torsdag 29, da går flyet.
Jeg gleder meg.
Wow.
Synes tiden går litt sakte...
Paracet, ibux, vaksiner - mye er fikset!
Jeg gleder meg veldig.
10 dager til avreise!

Hurraaaaaa!

2009-10-18T12:00:00.003+02:00

Dette er Thor-André.

Idag blir Thor-André 19 år.
Thor-André feirer bursdagen sin i Bolivia.

Da blir det ingen kake fra meg.

Jeg hadde kanskje ikke bakt uansett?!

men et kort, det skulle han fått!

Da får han istedet et blogginnlegg..

Hurra for Thor-André!

Mye meget!

2009-10-13T10:02:00.009+02:00

Det har nå vært en uke høstferie på GUS, og for min del ble den brukt til mye bra. Først ut var Julies bursdag, noe som var veldig hyggelig. med stor V. Denne fredagskvelden klarte jeg i tillegg å miste min lommebok med førerkort, bankkort, og en del penger. ikke bra. men takk Gud for en hyggelig dame på karlsrud. hun hadde vært på joggetur lørdag morgen og funnet denne lommeboken. hurra. så jeg fikk lommebok, og damen fikk blomster. roser faktisk. litt rart å gi roser til en fremmed dame, sier du? ja, men også veldig koselig. hun ble glad. jeg ble glad.

Videre hadde jeg en god blanding mennesker på besøk lørdag...og søndag til onsdag gikk med på å møte mange forskjellige personer, dra på fotballtrening, se 3.klasse på KG løpe 3000m, kjøpe froske-ballong, se Liverpool tape mot Chelsea, spise pannekaker på Åpent Bakeri..og eller mye annet. god tidsbruk, vil jeg si.

Pannekaker med bringebær og sirup. NAM!

Torsdag gikk turen til Trysil. Høstleir. Nordstrand menighet. 3.klasse og oppover. Sol og snø. Hytte med squashbane. Det sier litt om størrelsen. Ikke én hytte, men tre. 26 ungdommer på tur. Verdisamtaler. Taco. Kveldsavslutning. God stemning.

Lørdag gikk turen tilbake til Nordstrand. Jeg fikk med meg en halv A-lagskamp, en hel YESkveld, litt rummy med Erik, Thorvald og Julie, og søndagen..den er et kapittel for seg selv.

Søndag. Det var dagen det ble mye meget. Hvor skal vi starte? For det første var det "Utsending av Team Kåffa". En fin kveld i kåffahallen men pizza, gode ord, bønn, og avskjed. Disse menneskene skal nemlig være med på "fotbal krysser grenser" - prosjektet til misjonsalliansen i Bolivia. Og da ser jeg de jo ikke før i mars. makan.

Team Kåffa. For øyeblikket på flyet til Bolivia.

Det var både fint og trist, "fin-trist", å si hadet til mine gode venner. fint - fordi de kommer til å ha fantastiske måneder i bolivia, men trist - fordi jeg kommer til å savne de herlige menneskene.
Jeg hadde egentlig trodd at kvelden skulle slutte etter timene i hallen. men der tok jeg feil. da hanna spurte om jeg kunne kjøre henne hjem sa jeg selvfølgelig ja. intet visste jeg om at "hjem" var rønningen folkehøyskole, på andre siden av byen. ikke munkerudåsen 7a... Bilen, bestående av Kristine, Hanna, Solveig, Erik og meg, satte derfor kursen mot rønningen. no-no-no. that's wrong. we made other plans. "oh my god. this is our last night. we got to do something special. lets do something fun!" slik ville det vært dersom vi levde i en engelsk film. og vi endte opp med en film. en god film. en morsom film. Oppdrag Nemo. FOR EN FILM! verdig avslutning på en fin-trist kveld. mye meget.

VIKTIG. vi sa jo ikke "hadet". vi sa "på gjensyn". stor forskjell der.

"Ka skjer? Kjem det ikkje fleire bilder?!", tenker du? Da svarer jeg "jo, slapp av. det gjør det. snart."

Hurraaaaaaaaaaaa!

2009-10-06T23:32:00.005+02:00

Om litt under en halvtime blir denne jenta 18 år!

GRATULERER MED DAGEN JULIE FEHN OLSEN!

Valgfusk

2009-10-05T16:26:00.003+02:00

Ja, du leste riktig. Valgfusk. Juks. Fanteri. Svik. En viss jente - velger å ikke bruke navn - har vært inne på alle bibliotekets dataer og stemt på alternativ "Kristine, ikke Marie..." Likevel har alternativet "ikke sjans i havet!" gått av med seieren i spørreundersøkelsen; "Klarer Marie og Kristine å gjennomføre 30 min styrketrening hver dag i Dakar?" Jaja. Folket har talt og vi har bestemt oss for å gå opp tjue kilo. minst.

Burde jeg bli frisør daaa?

2009-09-29T19:29:00.003+02:00

Siden sist....

Torsdag kveld var det grillings på gang i Hurdal.

koselig. marsjmellåvs. bål. kos.

Etter Yes lørdag kveld dro Alvin, Camilla og jeg til Gael.
Vi klippet Gael. Aiaiai.
Burde jeg bli frisør daaa?

Søndag var det A-lagskamp. I kiosken satt disse to søte jentene.

(For noen vafler..og for noen jenter!)

Hanna Hovenes i kjent positur. Og ble det en kaffe med Hanna denne helgen også?

Ja, det ble det. Også var Helene med da. men hun fikk dessverre(?) ikke noe bilde denne gangen. jaja.

"Et bilde sier mer enn tusen ord"

2009-09-22T16:45:00.007+02:00

Team Senegal har arrangert barnebursdag!

Hurdalssjøen daaaa?

Denne helgen var jeg en tur hjemme. da fikk jeg vært litt med denne jenta.
...som forøvrig setter kursen mot Australia etter jul!

Jentene i hus 2. koselig gjeng.

Vi tok oss en tur ut i hurdals natur...og fant en hyggelig rasteplass!

I hurdal er det ofte sol. så da må man ha solbriller på.

en mindre oppdatert oppdatering...

2009-09-16T11:21:00.011+02:00

I det siste har det skjedd mye forskjellig på GUS. For eksempel hadde vi i helgen besøk av fjorårsstudentene, og de hadde selvfølgelig maaaaaasse info å komme med! Det var utrolig deilig, for jeg hadde mange spørsmål - og jentene som var i Dakar ifjor hadde mange svar!

I tillegg har jeg vært ganske så flink og sendt et par brev...kanskje var du en av de heldige mottakerne? Hvis ikke - si ifra og jeg vil sende deg en flott, innholdsrikt og mer eller mindre gjennomtenkt brev:) Alt jeg trenger er en adresse! Og når man sender post, er det ofte en baktanke på lager. Ønsker marie seg post i postkassen? Ja, det gjør hun. Livets små gleder, vet dere...

"Gå Ut Senteret, 2090 Hurdal" - så enkelt er det!

Dette er hus 6. Jeg bor i hus 2. Alle husene her er like. Så jeg kan jo nesten si at det er her jeg bor...

Som sagt; denne uken har jeg fått høre mye fra de som var ute og reiste i fjor. Men, vi har også hatt besøk av Elizabeth og Martin Goldsmith. Det er tidenes søteste engelske misjonærpar, som har vært gift i 54 år, og ser ut om..jeg vet ikke..to smilende, gamle, britisk-talende, rynkete, smilende (igjen), snille mennesker. veldig normale. veldig smilende. De har vært i malaysia, kina, singapor..overalt, og har denne uken fortalt masse om deres liv, erfaringer med Gud - og hva vi kan ha å lære av dem. Så selv om det har blitt mye (les: myyyye) engelsk og mange vanskelige engelske ord har kommet ut av munnene til disse to supersøte gamlingene, og tankene lett har vandret litt langt...har vi (ihvertfall jeg:p) lært masse! og hørt utrolig mye spennende fra deres liv.

Til helgen går turen nok en gang til Nordstrand, og det blir hyggelig å se folk igjen. En person jeg gjerne skulle sett, men som heller velger å sette kursen mot Spania, er min kjære Julie. Så Julie: God tur! Jeg savner deg og håper på å se deg om ikke alt for lenge<3 To gode venner på lunde. åjada.

Ellers må det også nevnes at Icopter-rekorden har steget til 14530. Det er bedre enn både Alvin...og...ja, Alvin.

Til sist kommer dagens gladnyhet/triste nyhet (strykt det som ikke passer) : kuene er borte! Vi (eller kanskje bare kristine?) har våknet av kubjeller og vi har begge måttet avbryte våre VELDIG effektive treningsøkter og joggeturer fordi kuene rett og slett har vært i veien. bokstavelig talt. de er overalt. og de kan av og til være ganske skumle. de er jo kjempestore. og de har horn. okser? ikke vet jeg. men nå er det borte. hurra.

(helt-helt til sist: vi har introdusert "Linn Skåber - Hjerte til hjerte" i huset, og fått blandede reaksjoner. type 1 : hahahahahahahahaha. type 2 : HVA? synes dere dette er morsomt? type 3: dette orker jeg ikke se på! det blir for flaut... type 4: hahaha (personen later som om det er morsomt)... )

Godt sagt!

2009-09-11T21:39:00.004+02:00

Godt sagt om pass-foto:
"Ligner du på ditt eget passfoto, er du ikke frisk nok til å reise!"

Som de fleste mennesker har jeg et pass. Det ble laget da jeg var tretten år, tror jeg, og går derfor ut om ikke alt for lenge. faktisk i mai 2010. for å få visum i Senegal, må man helst ha et pass som varer i seks måneder etter hjemreisedato. langt ord. hjemreisedato. ihvertfall må jeg ordne nytt pass og ta et nytt passbilde. dette er ingen hyggelig opplevelse. jeg ser faktisk ikke frisk ut, på det gamle passet mitt.

...for å gjøre vondt verre, sa min kjære mor til RK en dag "har du sett maries sertifikat? der vil jeg nesten si at hun er stygg." jeg er ikke sikker på om ordet "nesten" var med en gang.

Gladnyheter!

2009-09-08T23:29:00.004+02:00

Her er et par punkter som oppsummerer de siste dagene på Gus:

Gladnyhet nr.1 : Kristine har endelig(!!!!!!!!) etter flere timers mobilspilling fått 11068 poeng. hurra.
Gladnyhet 2: Kristine og jeg har begge begynt en testperiode med Malaria-medisin. Vi bruker Lariam, som kan gi ca tusen bivirkninger. Begge mener de sov litt dårlig natt til idag, men det er nok for det meste psykisk. altså bare tull. vi er da friske som fisker og merker igrunn ingen forskjell.
Gladnyhet 3: Molly (kristines hund) har vært syk, men er nå frisk igjen. hurra.
Gladnyhet 4: Vi har dannet et huskor og snart sitter "Gabriellas Sång" som et skudd!
Gladnyhet 5: Jeg har begynt å lese Øya, og den er allerede halvlest. spennende bok. gladnyheten er altså at jeg (til forskjell fra min søster) leser en bok. flink pike.
Gladnyhet 6: Guttene i huset har påtatt seg å lage middag hver søndag. deilig.
Gladnyhet 7: Vi har gått en kjempefin tur, i strålende vær og sett mye fin natur. og mange kuer.
Gladnyhet 8: Kristine har laget blogg - kristinepaatur.wordpress.com. Enjoy!
Gladnyhet 9: I går skulle vi vaske kjøkkenet og som bakgrunnsmuikk hørte vi på Iver Kleive og Knut Reiersrud. det er aktså ikke bare jeg som liker den typen musikk :)

Nok en grunn til uro?

2009-09-04T09:53:00.004+02:00

Hjelp. Klokken er ti, morgensamlingen er akkurat over, og Kristine har allerede funnet fram iphonen og spiller ikopter. (et VELDIG ensformig mobilspill). Avhengig? åja. Først skulle hun bare slå recorden på 6000 poeng, men nå sier hun "jeg slutter ikke å spille før jeg får minst 10 000!" Hun planlegger derfor å sette seg passelig langt bak i klasserommet idag, så hun ikke blir oppdaget! neida. joda. neida. joda? Igår spilte hun ca to timer..idag...vi får vente og se!

Indre uro

2009-09-03T21:44:00.003+02:00

Å HJELPE SEG! noen sier å hjelpe meg, men jeg har alltid sagt seg. Anywayzzzz... Nå ble jeg nettopp fortalt noe sykt, og UROvekkende. Etter høstferien skal vi bare være to uker på Gus før vi reiser. TO UKER! og høstferien er jo rett rundt hjørnet. hjelpeseg. nå skal jeg snart til Senegal. panikk. og glede. blandede følelser, med andre ord. Snart sitter jeg i Dakar, og tenker på den dagen jeg fant ut at det ikke var så lenge til vi skulle reise, likevel..

"Å hjelpe meg!" tenkte du kanskje, da du så dette bildet.. Det samme tenkte jeg da jeg fikk høre at vi reiser allerede TO UKER etter høstferien!

Turist i egen by...

2009-09-02T18:10:00.003+02:00

Tirsdag morgen måtte vi tidlig opp på Gå Ut Senteret! ..for allerede klokken halv ni gikk toget fra Eidsvoll Verk til Oslo S. Global disippel (STK)-klassen skulle nemlig på klassetur til Oslo ("X-plore Oslo"), og da jeg tross alt er ganske så kjent i byen, har dagene blitt brukt til mye fint/bra/lærerikt/morsomt/digg/litt ekkelt.. -velg selv hvor du vil bruke hvilket adjektiv!

-Middag på Tullins café
-Overnatting i korsvoll menighetshus
-Presentasjon av Normisjon, KIA og Frontiers
-Kaffe(mocha?) i Slottsparken
-"Link 09" på Fjellhaug FHS..også møtte jeg Herr og Fru Sundsvalen. koselig!
-Middag i Rosendalsveien
-Turist-tur til Nordstrand, med omvisning i Casa Del Abelson :)
-Besøk på Rønningen FHS og Kåffateam

..god gjennomføring av 2 dager i byen i mitt hjerte <3

...og så satt jeg plutselig i rosendalsveien igjen!

2009-08-29T13:35:00.005+02:00

Kjære vene! Selv om jeg pakket masse (les: MAAAASSE) forrige uke, var det visst mye jeg hadde glemt. I tillegg fant jeg ut at passet mitt bare varer til mai 2010..og det må vare minst 6 måneder etter hjemkomst fra senegal..blablabla..så jeg må lage et nytt pass! stress! og derfor gikk turen hjem til nordstrand allerede første helg, for å lage pass... Pluss at jeg skulle ta noen vaksiner. pluss at jeg skulle forhåndsstemme. pluss at jeg måtte pakke/fikse alt jeg hadde gjemt. Men har jeg fått gjort noe av dette? neeida.. Var poilitistasjonene i oslo stengt? ja. Var helsestasjonen stengt? ja. Var bydelshuset stengt? ja. MAKAN! så idag er lite gjort igrunn.

For å snakke om noe annet, så har første uke i Hurdal gått utrolig fort! Og stemningen er allerede veldig god! Jeg koser meg STORT i "huset" og med menneskene på skolen. bra, altså:)

For å oppsummere kommer nå "ukens...", les og forstå:

Ukens oppturer
1) Kathrine, (en av jentene i huset) bakte 16 brød mandag kveld, så hver dag har startet med hjemmebakt brød. NAM!
2) Fikk en utroolig koselig melding av Sofie Kjenne. Da smilte jeg:) Takk Sofie!

Ukens tilfeldighet
Kristin, en annen jente i huset..som forøvrig er fra Haugesund.. fant ut at hennes store idol/forelskelse/drømmemann Christer Slåen (gitarist i "Humming People") bor sammen med Daniel Abelson. Det er broren til Kristine, ergo er det store muligheter at Kristin får møte sitt store forbilde!

Ukens oppfinnelse
"Ka e dette? E dette no nytt?! Så FANTASTISK!" Dette sa Kathrine, da hun for første gang i sitt liv så 1,5-literskartonger med TINE-melk. Jeg trodde alle hadde sett dette før..

Ukens kjøp
Kristine har etter eget ønske (og etter forespørsel av undertegnede.hehe.) gått til innkjøp av egen tannbørste. på tide...

Ukens dette-ville-jeg-gjerne-gjort
Trening har det ikke blitt mye av, og jeg merker at jeg savner å ta på meg liverpooldrakten (selv om Alonso er solgt!) og å spille fotball med mitt kjære kåffalag<3

Er det rart jeg savner denne gjengen?

....det er nok mye mer jeg kunne sagt, men mer får komme senere! <3

Og der var vi igang...

2009-08-24T17:48:00.003+02:00

Igår var første dag på Gå Ut-Senteret. Det var "åpningsfest" med foreldre kl.14, så Mamma, Pappa og jeg satte kursen mot Hurdal i 12-tiden. Da vi kom fram fikk man utdelt hus og rom. Her bor nemlig to og to team sammen (jeg er på Team-Senegal) i røde trehus. Noen har dobbeltrom, andre heldige (inkludert meg) fikk enkeltrom :) Jeg og Kristine bor i 2.etg med fin utsikt og STORE rom. Rundt klokken 6 dro foreldrene hjem, og vår kveld bestod av bl.a sporløp, kveldsmat i husene, slumdog millionaire på storskjerm...og mye annet!

Idag, mandag, var første "ordentlige" dag på skolen. Været var ikke like fint som igår, da det var sol og blå himmel, men derimot litt overskyet. (vær er forresten en fin ting å tørrprate om med folk man ikke har blitt så godt kjent med ennå..) Vi hadde felles frokost i huset kl.8, og samling med alle elevene kl.09.00. Da var det andakt, litt sang og masse informasjon. Klokken 10 hadde vi vår første undervisningstime, som bestod av mer informasjon om alt mulig rart, men vi fikk også muligheten til å delta selv. Alle skulle lage plakater av ukeplader, aviser, papp, saks, lim etc, og etter det skulle vi presentere oss selv ut fra plakaten. eller noe sånt.

Så langt (etter to dager:p), virker alt veldig bra! hodet er selvfølgelig fullt av alle mulige tanker og jeg merker at jeg er litt sliten. På en annen side, er det ikke noe annet sted jeg heller ville vært enn her:)

Dette var kanskje ikke det mest interessante blogginnlegget, men jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive, eller hva det er gøy å lese om. En ting er ihvertfall litt gøy..eller kanskje mer ekkelt: Kristine har glemt tannbørste, så jeg foreslo at vi kunne dele. og hun takket ja. haha. så for øyeblikket deler vi tannbørste. æsj.

Noe annet som må sies: den dagen jeg dro lå det en konvolutt i postkassen min med "Marie" skrevet utenpå. Og det var et veldig hyggelig brev fra Marianne, med masse fine...og mindre fine bilder:) Og da ble jeg glaaaad. så marianne - hvis du leser dette : Tusen takk! Jeg sovnet med et smil om munnen, som det heter.. fantastisk!

Mucho mas?!

2009-08-22T13:45:00.005+02:00

Ja, idag er det en litt masete dag! Igår kom jeg hjem fra London, og imorgen tidlig går turen til Gå Ut-Senteret i Hurdal. Veldig spennende, men også litt stressende. Er kofferten pakket? Nei. Er vaksiner tatt? Nei. Er klesvasken satt på? Nei. Derimot har jeg vært på butikken og kjøpt litt kakeblanding og litt godis, for i alt maset må jeg ha tid til å si "hadet" til vennene mine:) og da må man jo ha noe annet å by på enn hamburgerbrød og yoghurt (det jeg fant i huset...) Men er kakene bakt? Nei. Har jeg litt mye å gjøre? Ja.

Skal jeg blogge daaaaaaa?

2009-08-16T23:39:00.001+02:00